Kvalitativ spørreundersøkelse på vgs om Gaza krigen

I denne spørreundersøkelsen har vi vært 5 elever som har samarbeidet med å utføre selve spørreundersøkelsene. Vi har da tatt for oss 6 utspurte elever i videregående skole fra lite interessert til meget interessert. Ved å utføre denne spørreundersøkelsen ønsket vi å få fram norske skoleelevers syn på Gazakrigen og hva de tenker og kan om denne. Vi valgte kvalitativ spørremetode, da vi personlig intervjuer enkeltpersoner med like spørsmål. Spørreundersøkelsene var tatt i mars 2009.
Det første spørsmålet vi spurte intervjuobjektene våre om var hvilken kjennskap de har til konflikten i Gaza. Her er det veldig varierende svar. En har svart middels, en liten, en vet hvor det ligger, hvem som kjemper og hvorfor, en er veldig engasjert i konflikten, og en er veldig belest på denne konflikten og politikk rundt krigen.
Deretter spurte vi hvor de enkelte hadde fått kunnskapen sin fra. Her nevnte stortsett alle media, med da spesielt Tv og internett. Noen fag på skolen ble nevnt som Historie og Politikk og menneskerettigheter.
Vi spurte så om hvorfor de enkelte interesserer seg eller ikke interesserer seg i denne konflikten. Svarene på denne varierer litt der to av de mindre interesserte svarer at de ikke har tid. En syns nordmenn bør ha kjennskap til konflikten. Ellers syns en at det er veldig interessant å se hvordan andre land som eksempel USA handler og reagerer i forhold til denne konflikten. En mener at det er interessant siden det er så aktuelt.
Vi spurte deretter om de visste når krigen startet og hvem de mente var skyld i den. En mener krigen startet i 1940 årene, tre vet ikke når den startet, mens en mener den startet allerede for 2000 år siden da Israelerne bodde der. Når det gjelder hvem som er skyldig i saken er tre usikre, mens 2 mener det er Israelernes skyld, mens en mener det er Vestens skyld.
Vi spurte så om de så noen fremtidige løsninger på konflikten. Der har en svart nei, En mener israelittene må legge ned våpnene og en annen er enig om at det må sluttes å utøves vold mot hverandre og bli enige, en mener USA bør bryte inn og en mener at konflikten har vært og vil være uløselig.
Vi spurte så om de trodde at krigen i Gaza ville kunne påvirke fremtiden til barna og unge i området. Halvparten har svart at den vil påvirkes veldig sterkt på sinnet til disse unge, mens noen har vektlagt dårligere utdanningsmuligheter og at dette kan videreutvikle krigføringen på de unge.
Så spurte vi dem spørsmålet om de trodde krigen ville kunne påvirke barna og de unge i Norge. To mener den påvirker norske som har slekt eller kjente i krigslandet. En nevner at den kan få innvirkning på barna i Norge om den sprer seg til en global krig. Resten har svart at det vil ha veldig lite påvirkning.
Til sist spurte vi dem om at de tror at denne konflikten kan påvirke nordmenns forhold til israelere og palestinere. En svarte nei, en mente at vi lett kunne stigmatisere dem, en mener de lettere kan bli dømt om de ytrer sin mening, to mener de sendte ut dårlige signaler under opptøyene i Norge og at dette kan føre til antisemittisme. Alt i alt er det veldig varierende hva hver enkelt elev mener om dette. De med mer kunnskap om denne krigen vet en del mer enn de med lite eller middels. Men felles for alle er at de har hørt og fått mye kunnskap om dette emnet via TV og internett. Fleste er enige om at de som bor på denne i krigsområdene vil bli sterkt påvirket av denne krigen, mens de unge i Norge vil bli mindre eller ikke i det hele tatt påvirket. Alle har veldig usikre svar på løsningen på denne konflikten, der de fleste mener løsningen er enighet og våpenhvile. Noen har ikke tid til å følge med på disse konfliktene fordi det er så mye å sette seg inn i, mens resten mener det er aktuelt og spennende og noe man bør sette

Hva er spiseforstyrrelser og hva fører til at så mange unge blir rammet av det?

Spiseforstyrrelser er en forstyrrelse som har blitt mer kjent de siste årene. Hvorfor blir så mange rammet av denne forstyrrelsen? Ifølge statistikken er jentene størst på spiseforstyrrelser med hele 90 %. Mange mener at jentene har et større press for å se tynn og pen ut.
I dagens ungdomsmiljø ser mange ungdommer på det å være tynn som å være suksessfull og rik. Slanker man seg i dagens samfunn kan man oppleve flere positive tilbakemeldinger, noe som kan føre til at man får mer selvtillit og fortsetter med slankingen til det blir en forstyrrelse. Å være slank har blitt en farlig trend, dette har mye å gjøre med medias oppblåsing av kjendiser og popstjerners vekt.

I ungdomstiden blomstrer hormonene og mange begynner å bli interessert i det andre kjønn. På skolen kan mange oppleve tilbakemeldinger fra det andre kjønn om deres utseende. Om man får negative eller positive tilbakemeldinger kan dette ha effekt på hvordan man ser på seg selv. Får man høre at man er veldig pen forsterker dette sitt eget selvbilde og setter et større press om å holde seg pen eller bli enda penere. Det kan også ha liten effekt på en som er fornøyd med sitt utseende, men at det bare blir tatt som et enkelt komplement. Får man negative tilbakemeldinger kan dette ha katastrofale utslag på rette personen. Dette kan føre til spiseforstyrrelse, lav selvsikkerhet, usikkerhet, depresjon, angst for det sosiale osv.

Mange opplever ungdomsperioden som noe vanskelig. Her er det mange som er usikre på seg selv og det kan gjenspeiles i mange. Ikke alle er så hensynsfulle mot hverandre i denne perioden. Flere søker etter popularitet og godkjennelse. I denne perioden er det mange som mener de må være en av gjengen for å bli godtatt. For å bli det føler mange at de må ha de dyreste merkeklærne og se penest ut, mens de bruker den klassiske unnskyldingen til foreldrene ”.. men alle får det jo…”.

Hele ti prosent av slike forstyrrelser rammer gutter. De fleste gutter blir rammet av den såkalte treningsforstyrrelsen. Her er det mange likhetstrekk med jentenes påvirkningsgrunnlag. Med mye press fra media om hvordan den ideelle mannen eller kvinnen skal se ut er man i ungdomsalderen veldig lett påvirkelig til slike ting.

Selve påvirkningen av forstyrrelsene er den samme for begge kjønn, men de utarter forskjellige resultater av dem.

Mange voksne blir veldig overrasket når de kommer inn på en ungdomsskole og ser at nesten alle barna har samme utseende og klær. Ungdommer er veldig opptatt av hva andre ser dem som og om de har det rette utseendet og klær. Dette kan være ulemper siden da mange ungdommer sliter for å finne sin identitet for de alltid kopierer vennene sine. Også kan det føles som de har en identitet, men til de blir voksen er det bare en midlertidig identitet.


Vi skillermellom anoriksia-, bulimi-, tvangsspising- og treningsforstyrrelser.

Ved anoreksia spiser personen nesten ingenting og er veldig oppsatt på å forbrenne mest mulig kalorier. Måter du kan oppdage denne forstyrrelse på er f.eks ved å se på den du mistenker i en time på skolen. Hvis personen sitter rett på stolen og løfter føttene lett over gulvet er dette et tegn på anoreksia. Dette gjør de for og ”snik” forbrenne mens de sitter. Det finnes mange slike metoder. Hvis man prøver det selv kjenner man hvor tungt det blir etter hvert. De med anoreksia blir som oftest avmagret.

Ved bulimi får personen en type anfall der han/hun spiser store mengder mat, for deretter få skyldfølelse og tømmer seg via oppkast, lakserende- eller vannløsende midler. Bulimikere kan få store fysiske- og psykiske plager.
Fysiske tegn på denne sykdommen kan være tenner som er ødelagt av magesyre, svimmelhet og svikt i mineralbalansen. Bulimikere har strenge rutiner når det gjelder spising og renselse. Dette fører til at mange blir asosiale.

Overspising en sykdom der man spiser over det anbefalte daglige inntaket. Samfunnet er ikke flink nok til å se på dette som en sykdom lik med anoreksia og bulimi. I ungdomstiden er dette en sykdom som lett kan utløses eller forverres. De fleste vet at på ungdomsskolen er det mange hensynsløse elever som lett angriper de svake. Om man er overvektig i en slik alder er det vanskelig og ikke ”ta seg nær” av en stygg kommentar om utseendet og/eller vekta si. Denne forstyrrelsen blir påvirket av følelsene. Vanlig for denne forstyrrelsen er at man spiser mye når man er trist, og man blir trist for at man spiser så mye. De aller fleste med denne sykdommen er overvektige. Mange overspisere sliter med depresjoner og dårlig selvbilde.

Treningsforstyrrelser kan både ramme jenter og gutter, men riktignok er det gutter som blir rammet oftest og hardest. Medias påvirkning og det økende antallet med treningssentre hjelper ungdommer å krysse den normale grensen for hva som er normalt når det gjelder treningsmengde og muskelmasse. Mange tar anabole steorider som et hjelpemiddel for sterkere muskler. Det viser seg at mange sliter med å få bukt med bruken av anabole steroider.

I Eriksons teori om ungdom gjennomgår ungdommen en utviklingskrise der utfallet enten er identitet eller rolleforvirring. Dette kan jo forstås på den måten at når ungdommer slanker seg, får de positive tilbakemeldinger som bekrefter at de ser bra ut, noe som hjelper å styrke selvtilliten og kanskje hjelper ungdommen å se deres identitet eller midlertidige indentitet.

Tentamen sosialkunnskap

1.Ta utgangspunkt i to av kildene som du fant fram i forberedelsestida. Gi først en kort presentasjon av de to kildene, inkludert kildekritikk. Gjør deretter greie for hva kildene gir informasjon om, og hvorfor dette er interessant. Pek til slutt på utfordringer som norske myndigheter står ovenfor i forbyggingsarbeid innen mental helse.

Den ene kilden er fra nettstedet http://www.sidetmedord.no/. Denne kilden ser jeg på som troverdig siden det er en organisasjon som arbeider med å hjelpe å forebygge dårlig psykisk helse. Den andre kilden er fra nettstedet http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide. Denne kilden ser jeg også på som troverdig fordi Maslow er en anerkjent viter og derfor antar jeg at denne siden blir hyppig lest av vitende mennesker innenfor dette området.
Fra http://www.sidetmedord.no/ har jeg fått ut en artikkel der de forteller om bl.a. at utsatte grupper har dårligere helse som eksempel personer med lav utdannelse, fattige, de utenfor arbeidslivet og studier, enslige, skilte, samt trygde og sosialhjelpsmottakere. Etter min mening har denne gruppen mennesker lettere for å utvikle mentale helseproblemer fordi man svekkes ved at man ikke beskjeftiger seg nok, også det faktum at er man mye alene har man tid til å reflektere over livet sitt og dette kan i mange tilfeller utvikle seg til en psykisk plage. Kanskje noen finner ut at de ikke har hatt et så innholdsrikt liv som de skulle ha ønsket, eller at noen angrer på at de ikke fullførte utdanningen sin, men ikke har nok tillitt til seg selv å starte på igjen. I slike tilfeller er det mangel på de to siste behovene i Maslows behovsbyramide. Med det mener jeg at behovet om selvrealisering og aktelse. Her sliter personen med å fullføre det fjerde behovet, aktelse. Maslow mener at dette nivået for aktelse skal handle om realisering av selvrespekt, selvtillitt, anerkjennelse, status og verdighet. I alle disse tilfellene først nevnt over kan man finne en mangel på disse behovene. Selvsagt er det individuelt. Noen mennesker er sterkere enn andre å takle motgang. I dagens samfunn vil mange av de overnevnte livsfasene være et syn på nederlag. Om man er skilt kan noen se på det som om man ikke klarer å få et ekteskap til å fungere, eller om man ikke er utdannet eller arbeidsledig kan noen se på denne gruppen mennesker som late. Noen har kombinasjoner med lav utdanning, skilt og arbeidsledig. Dette kan forverre situasjonen hos enkeltmennesket. I dagens samfunn i Norge er det mange av disse gruppene som blir stigmatisert av majoriteten. Myndighetene har en del utfordringer de kan ta tak i ved at de tilrettelegger mer opptil hva menneskene ønsker. Noen er arbeidsledig for de ikke har muligheten til å finne en jobb. Kanskje fordi når de ble oppsagt pga økonomiske problemer i bedriften, rekker kanskje ikke deres utdanning i dagens arbeidsliv uavhengig av all deres arbeidserfaring. I dette tilfellet kan myndighetene arrangere møter for de arbeidsledige, eller opprette en arbeidsledig organisasjon som kan hjelpe disse menneskene med å komme seg ut av hjemmet å føle at de gjør noe, at det er bruk for dem. Dette tror jeg hadde hjulpet mange som sliter med å være arbeidsledig og føle at de ikke er bruk for. Myndighetene må være mer observant på hva som skjer der ute og være litt empatisk og kunne sette seg ned i det menneskets situasjon og tenke hva går dette mennesket igjennom og hva må til for å hjelpe ham.

2.Noen årsaker til psykiske problemer kan analyseres ut fra samfunnsvitenskapelige teorier. Presenter noen teorier, og bruk bl.a. teoriene til å vurdere om hjelpeapparatet i Norge er godt nok for å ivareta mennesker som trenger hjelp av det offentlige pga. sin mentale helse.

De teoriene jeg skal bruke mest i denne teksten er Maslows behovspyramide og Erik Homburg Eriksen teorier. Ifølge Maslow har man muligheten til å oppfylle fem behov. Disse fem behovene begynner med ifølge wikipedia de fysiologiske behovene, sikkerhetsbehovet, sosiale behov, behovet for påskjønnelse/aktelse og til sist behovet for selvrealisering. I Norge er muligheten for å realisere alle disse behovene mulig sammenlignet med andre land. Myndighetene i Norge har et stort ansvar med å hjelpe mennesker å realisere disse. De to siste behovene retter litt opp mot enkeltpersonens vilje. Myndighetene kan tilrettelegg for at denne muligheten kan være mulig, men menneskene må oppfylle behovene selv. Den mest relative kilden jeg skal bruke i denne teksten er Erik Homburg Eriksons teorier.
Mange ungdommer sliter med for lavt selvbilde. Dette er fordi media blåser opp det perfekte kropps og mentale ideal. I tenåringsperioden i følge Erikson er utfallet enten identitet eller rolleforvirring. Identiteten er veldig viktig for å bli et selvstendig menneske og få oppfylt de siste behovene i Maslows behovs pyramide. Dette er noe veldig mange ungdommer sliter med og dette kan føre til mange psykiske plager som spiseforstyrrelse, seksuell usikkerhet og rusmisbruk. Mange tyr til ekstreme tiltak for å forbedre deres selvbilde nor de senere finner ut at det ikke var til noen hjelp. Noen av disse usikkerhetene som skygger over mange ungdommer kan stamme fra barndommen. Fra begynnelsen a leveårene trenger et menneske trygghet ifølge Erikson, eller kan man utvikle mistillit. Enten utvikler man autonomi (selvsikkerhet) eller skam og tvil. Dette er fra barnet er et og tre år. Allerede i disse tidligste årene begynner man å forme personligheten til barnet. Videre fra tre til 6 års alderen opplever barnet å ta initiativ eller få skyldfølelse, så kommer vi til viktigheten med å utvikle en identitet framfor rolleforvirring. I tidlig voksen alder opplever man å få en intim rolle i et forhold, eller isolasjon. For å holde på ungdomsnivået kan man se hvor lite som skal til for å ødelegge et menneske. I begynnelse av et barneliv har foreldrene et stort ansvar for at barnet skal føle trygghet og bli selvsikker på seg selv. Men i tidlig ungdomsalder blir barnet mer overlatt til seg selv og må takle utfordringene i barnehage og skole. Her har personligheten til individet mye å si for hvordan utfallet blir. Har man en sterk personlighet er det ikke sikkert at man lar seg påvirke og såre så mye som om man er svak. Myndighetene i dette tilfellet kan hjelpe til å forebygge slike uheldige tilfeller med lærere som er utdannet til å se utrygghet hos barn. La oss si en liten pike på åtte år blir mishandlet av stefaren sin, dette er veldig vanskelig for en liten pike å fortelle til noen for de er som oftest farget av mishandleren. Her har de fått hørt at enten dette er helt vanlig eller at dette er fordi dette barnet har oppført seg dårlig. Utdannet fagpersonell på skolene kan i de fleste tilfellene se disse hintene fra barnet om at hun bli mishandlet. Det er som oftest enkelt kjennetegn på den usikkerheten og ved å lirke fram sannheten så tidlig som mulig kan man redde en liten pike fra å få psykiske plager i voksen alder. Oppsiktsvekkende ifølge programmet tabloid hadde de en reportasje om en jente på 15 år som hadde blitt mishandlet fra hun var seks år gammel av sin onkel. Denne mannen får trolig ett års fengsel. Hva sier dette ut til andre overgripere i landet? Dette er ingen hard straff for å ha ødelagt en jentes liv. Denne jenta kommer trolig aldri til å oppleve de 2 siste behovene i Maslows behovspyramide. Myndighetene har et ansvar på å hjelpe på slike måter. Pedofili er uheldigvis en ukurelig sykdom og derfor hjelper det ikke den verken pedofile mannen eller den ødelagte jenta å gi ham ett års fengsel. Vi trenger flere fagutdannede mennesker i alle slags offentlige institusjoner. En rådfører, en venn.
3.Som et bidrag til temadagen om ungdom og mental helse på skolen din skal du skrive et notat. I notatet skal du først gjøre greie for ulike typer kriser. Deretter skal du drøfte hvordan familie, venner og det offentlige hjelpeapparatet kan hjelpe ungdom som er rammet av en situasjonskrise.
I dagens Norge er det mange tilfeller av psykiske plager hos ungdommer. Mange ungdommer sliter med mentale plager som blant annet spiseforstyrrelser, og rusproblemer. Dette er temaer som vi bør gjøre flere foreldre og lærere mer obs på. Spiseforstyrrelser kan utvikle seg i svært tidlig alder i noen tilfeller. Dette har mye med ytre påvirkning og medias oppblåsning av det perfekte ideal. Ved spiseforstyrrelser opplever de utsatte å ha mindre selvtillitt eller er usikker på deres egen identitet, derfor tyr de med sulting, frivillig renselse (oppkast) eller overspising. Dette er problemer vi må ta fatt i. Noen foreldre kan ubevisst påvirke barna deres til å se at de ikke er pene nok ved at foreldrene så enkelt som å se seg selv i speilet og klage over deres utseende. Dette smitter over på barna. Eller på den andre siden kan barna bli påvirket på skolen av klassekamerater som har problemer med deres utseende. Med dette blir de bevisst på hvordan de tror man bør se ut. I mange av disse tilfellene blir mange veldig selvopptatt og ønsker bare å komme seg nærmere deres eget ideal.
Foreldre bør være mer forsiktig for hva de utsetter barna sine for, og at de ved tidlig alder opplyser barna om at de ser bra ut og gjør ting som kan hjelpe barnet å unngå denne plagen. Å begynne på skolen for barn er en stor utfordring psykisk. På skolen fins det både ”slemme” og ”snille” barn. I skolealderen er barna veldig oppsatt på å bli akseptert som ”en av gjengen”, derfor kan de finne på å gjøre mange ting for å bli akseptert. Ifølge skoleboka Sosialkunnskap fra Aschehoug poengterer de at mange av de voksne som besøker skolene blir slått av likheten mellom barna. Her poengteres det at likheten kan forklares ved at ungdommene utsettes for et konformitetspress. Mange barn er veldig selvkritiske. Dette bør de se selv for å skjønne at alle andre barna er det, derfor kan de begynne å se mer helhetlig på alt. Barna trenger rådgivere og venner som kan hjelpe dem gjennom disse vanskelighetene. Ifølge Erikson opplever mange ungdommer et utfall som enten ender i identitet eller rolleforvirring. Når barna kler seg helt like og oppfører seg helt likt kan man finne ulempen med at barna glemmer å finne sin egen identitet. Ved spiseforstyrrelser i ung voksen alder kan man se utfallet av en rolleforvirring i tidligere alder.
Ungdommer som bli innblandet i rusmiljøet er veldig likt det forrige selv om det kan høres langt unna. Ungdommer tyr til narkotika for at de er usikre på seg selv og finner et miljø de passer godt inn i, og i dette miljøet vil man bli akseptert, og derfor vil man gjøre som de andre. I slike rus samfunn har de andre regler og normer enn kanskje barna var oppvokst med. Derfor ser de kanskje på det som at det er greit. Alle barn blir voksne og innser at det kanskje ikke var så lurt å innblande seg i ruskulturen, men noen begynner med verre stoffer og dette kan ødelegge brukerens, venners og families liv.
Noen barn her i Norge opplever traumatiske kriser. Mange venner og familie er usikre på hvordan denne krisen skal takles. Eksempler på traumatiske kriser kan være plutselige hendelse som en bilulykke, eller at en venn dør. Men også kan det omhandle langvarig alvorlig sykdom eller vold i hjemmet.
Om en ungdom opplever en traumatisk krise er det først og fremst viktig å få hjelp så fort som mulig. I slike tilfeller må ”flokene løses opp”. Man kan dele en slik krise inn i fire faser. I sjokkfasen er det forskjellige måter offeret reagerer. Personen kan være paralysert, hysterisk eller helt uberørt. I denne første perioden er det viktig å handle med omhu og behovet etter fagpersonell er stort. Man må være veldig forsiktig både fysisk og psykisk. Etter en tid kommer personen inn i reaksjonsfasen. Da kan personene sitte på tankene om han kunne ha gjort noe annerledes og hvorfor dette skjedde? I denne perioden kan man nærme seg mer og det beste de kan gjøre er å prate om hendelsen forsiktig i første omgang. Etter denne fasen kommer vi inn i bearbeidingsfasen. Nå begynner personen smått og komme tilbake til sitt gamle liv, men han er fortsatt farget av den traumatiske hendelsen. Her er det viktig å få hjelp fra familie og venner. Til slutt har vi nyorienteringsfasen der livet fortsetter og personen enten har fått noe positivt ut av krisen eller sliter med det. Man kommer oftest ut av krisen på en erfaringsrik måte. Gjennom alle disse krisene er behovet stort for både familie og venner, også offentlige hjelpeapparater. Noe som kan hjelpe er å prate med noen andre som gikk igjennom den samme eller en annen lignende krise.
Mange ser på ungdommene som sterke mennesker, men innerst inne trenger de noen å prate med. Spesielt om de har opplevd en traumatisk krise. Å åpne seg for noen er alltid god terapi, men det kommer an på hvilket stadium ungdommen er i. Foreldre kan være gode hjelpespillere for barna. De fleste barna ser på foreldrene som en trygghet som alltid kan være der for dem, men i enkelte tilfeller passer det kanskje ikke for offeret å prate med foreldrene. Noen ganger kan vennene eller besteforeldrene være et bedre tilbud for offeret. Mye avhenger av forholdet mellom de forskjellige personene. For noen er det lettest å prate med en de ikke kjenner, som en offentlig fagperson. På den andre siden finnes det noen som trenger tid for seg selv for å finne ut av krisen og bli mer kjent med seg selv i denne situasjonen. Det offentlige hjelpeapparatet kan sette sammen minnestunder, hjelpe med psykologisk hjelp og være en trygghet for mennesker. Her er personene utdannende mennesker og har erfaring med slike hendelser og vet hva som bør gjøres. Men i noen tilfeller er det best for noen å snakke med noen de kjenner. Kanskje har man opplevd noe som gjør at man mister tillitt til det offentlige, eller er redd for fremmede, alternativene er mange. Men som alltid er slike perioder i livet til mennesker individuelle og man vet aldri hva enkeltpersonen tjener på. Av og til må en offentlig hjelpearbeider hjelpe til under kriser, men trekker seg unna i senere tid for å la familie og venner hjelpe til. Heldigvis ender mesteparten opp i å ha et positivt utfall etter en krise, men man bør være obs på hva som bør gjøres.

Kilder:
Maslows behovspyramide
http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide (20-11-08)
Erik Homburg Eriksson
http://no.wikipedia.org/wiki/Eriksons_psykososiale_stadier(20-11-08)
Aschehoug Sosialkunnskap 2008 s 76-83
Utdelt ark om ”Mennskets åtte aldre”, teorier av Erikson
Mental helse
Ungdom og psykisk helse
http://www.sidetmedord.no/temasider/ungdom_og_psykisk_helse (20-11-08)

Eriksons sju
Av Nanna- Lill

Melodi «En pepperkake baker

Erikson han deler opp faser
for å finne psykiske stadier
da han begynner med en liten baby til en gammel mann

Der han sier at fra du er liten
til du er blitt et år gammel
har du fått grunnleggende tillitt
eller opprettet mistilitt

Og fra du er 1 og et halvt år gammel helt til du har rundet 3
så har du får selvstendighet eller opprettet litt tvil

Så fra du er tre til du er seks
er du flink til å ta initiativ
eller har du det vanskelig og kjenner mye skyldfølelse

Når du har blitt seks til du er tolv
har du veldig lyst å jobbe
eller kanskje har du vanskeligheter med å føles bra

dette kan jo kanskje være at du mangler selvtilitt
eller kanskje kan det være at du har litt mistilitt.

Når du er ungdom kan du kjenne akkurat hvem du er
eller har du store vansker med hvilken rolle du skal ha

Unge voksne er så flinke til å vise intimitet,
men i visse menneskers liv kan de være isolert

Når du blir voksen går du videre å utvikler deg selv
men av og til kan det oppleves at noen stagnerer

Når man blir gammel ser man gjennom hele livet man har hatt
der man enten ser det gode eller mangler man har hatt

hvis man er fornøyd å glad så har man gjerne inte-gri-tet
om man ikke er fornøyd så har man for-tvilelse

og dette var de 7 som Erikson ville si
og kanskje kan de hjelpe så man blir litt mere blid.