1.Ta utgangspunkt i to av kildene som du fant fram i forberedelsestida. Gi først en kort presentasjon av de to kildene, inkludert kildekritikk. Gjør deretter greie for hva kildene gir informasjon om, og hvorfor dette er interessant. Pek til slutt på utfordringer som norske myndigheter står ovenfor i forbyggingsarbeid innen mental helse.
Den ene kilden er fra nettstedet http://www.sidetmedord.no/. Denne kilden ser jeg på som troverdig siden det er en organisasjon som arbeider med å hjelpe å forebygge dårlig psykisk helse. Den andre kilden er fra nettstedet http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide. Denne kilden ser jeg også på som troverdig fordi Maslow er en anerkjent viter og derfor antar jeg at denne siden blir hyppig lest av vitende mennesker innenfor dette området.
Fra http://www.sidetmedord.no/ har jeg fått ut en artikkel der de forteller om bl.a. at utsatte grupper har dårligere helse som eksempel personer med lav utdannelse, fattige, de utenfor arbeidslivet og studier, enslige, skilte, samt trygde og sosialhjelpsmottakere. Etter min mening har denne gruppen mennesker lettere for å utvikle mentale helseproblemer fordi man svekkes ved at man ikke beskjeftiger seg nok, også det faktum at er man mye alene har man tid til å reflektere over livet sitt og dette kan i mange tilfeller utvikle seg til en psykisk plage. Kanskje noen finner ut at de ikke har hatt et så innholdsrikt liv som de skulle ha ønsket, eller at noen angrer på at de ikke fullførte utdanningen sin, men ikke har nok tillitt til seg selv å starte på igjen. I slike tilfeller er det mangel på de to siste behovene i Maslows behovsbyramide. Med det mener jeg at behovet om selvrealisering og aktelse. Her sliter personen med å fullføre det fjerde behovet, aktelse. Maslow mener at dette nivået for aktelse skal handle om realisering av selvrespekt, selvtillitt, anerkjennelse, status og verdighet. I alle disse tilfellene først nevnt over kan man finne en mangel på disse behovene. Selvsagt er det individuelt. Noen mennesker er sterkere enn andre å takle motgang. I dagens samfunn vil mange av de overnevnte livsfasene være et syn på nederlag. Om man er skilt kan noen se på det som om man ikke klarer å få et ekteskap til å fungere, eller om man ikke er utdannet eller arbeidsledig kan noen se på denne gruppen mennesker som late. Noen har kombinasjoner med lav utdanning, skilt og arbeidsledig. Dette kan forverre situasjonen hos enkeltmennesket. I dagens samfunn i Norge er det mange av disse gruppene som blir stigmatisert av majoriteten. Myndighetene har en del utfordringer de kan ta tak i ved at de tilrettelegger mer opptil hva menneskene ønsker. Noen er arbeidsledig for de ikke har muligheten til å finne en jobb. Kanskje fordi når de ble oppsagt pga økonomiske problemer i bedriften, rekker kanskje ikke deres utdanning i dagens arbeidsliv uavhengig av all deres arbeidserfaring. I dette tilfellet kan myndighetene arrangere møter for de arbeidsledige, eller opprette en arbeidsledig organisasjon som kan hjelpe disse menneskene med å komme seg ut av hjemmet å føle at de gjør noe, at det er bruk for dem. Dette tror jeg hadde hjulpet mange som sliter med å være arbeidsledig og føle at de ikke er bruk for. Myndighetene må være mer observant på hva som skjer der ute og være litt empatisk og kunne sette seg ned i det menneskets situasjon og tenke hva går dette mennesket igjennom og hva må til for å hjelpe ham.
2.Noen årsaker til psykiske problemer kan analyseres ut fra samfunnsvitenskapelige teorier. Presenter noen teorier, og bruk bl.a. teoriene til å vurdere om hjelpeapparatet i Norge er godt nok for å ivareta mennesker som trenger hjelp av det offentlige pga. sin mentale helse.
De teoriene jeg skal bruke mest i denne teksten er Maslows behovspyramide og Erik Homburg Eriksen teorier. Ifølge Maslow har man muligheten til å oppfylle fem behov. Disse fem behovene begynner med ifølge wikipedia de fysiologiske behovene, sikkerhetsbehovet, sosiale behov, behovet for påskjønnelse/aktelse og til sist behovet for selvrealisering. I Norge er muligheten for å realisere alle disse behovene mulig sammenlignet med andre land. Myndighetene i Norge har et stort ansvar med å hjelpe mennesker å realisere disse. De to siste behovene retter litt opp mot enkeltpersonens vilje. Myndighetene kan tilrettelegg for at denne muligheten kan være mulig, men menneskene må oppfylle behovene selv. Den mest relative kilden jeg skal bruke i denne teksten er Erik Homburg Eriksons teorier.
Mange ungdommer sliter med for lavt selvbilde. Dette er fordi media blåser opp det perfekte kropps og mentale ideal. I tenåringsperioden i følge Erikson er utfallet enten identitet eller rolleforvirring. Identiteten er veldig viktig for å bli et selvstendig menneske og få oppfylt de siste behovene i Maslows behovs pyramide. Dette er noe veldig mange ungdommer sliter med og dette kan føre til mange psykiske plager som spiseforstyrrelse, seksuell usikkerhet og rusmisbruk. Mange tyr til ekstreme tiltak for å forbedre deres selvbilde nor de senere finner ut at det ikke var til noen hjelp. Noen av disse usikkerhetene som skygger over mange ungdommer kan stamme fra barndommen. Fra begynnelsen a leveårene trenger et menneske trygghet ifølge Erikson, eller kan man utvikle mistillit. Enten utvikler man autonomi (selvsikkerhet) eller skam og tvil. Dette er fra barnet er et og tre år. Allerede i disse tidligste årene begynner man å forme personligheten til barnet. Videre fra tre til 6 års alderen opplever barnet å ta initiativ eller få skyldfølelse, så kommer vi til viktigheten med å utvikle en identitet framfor rolleforvirring. I tidlig voksen alder opplever man å få en intim rolle i et forhold, eller isolasjon. For å holde på ungdomsnivået kan man se hvor lite som skal til for å ødelegge et menneske. I begynnelse av et barneliv har foreldrene et stort ansvar for at barnet skal føle trygghet og bli selvsikker på seg selv. Men i tidlig ungdomsalder blir barnet mer overlatt til seg selv og må takle utfordringene i barnehage og skole. Her har personligheten til individet mye å si for hvordan utfallet blir. Har man en sterk personlighet er det ikke sikkert at man lar seg påvirke og såre så mye som om man er svak. Myndighetene i dette tilfellet kan hjelpe til å forebygge slike uheldige tilfeller med lærere som er utdannet til å se utrygghet hos barn. La oss si en liten pike på åtte år blir mishandlet av stefaren sin, dette er veldig vanskelig for en liten pike å fortelle til noen for de er som oftest farget av mishandleren. Her har de fått hørt at enten dette er helt vanlig eller at dette er fordi dette barnet har oppført seg dårlig. Utdannet fagpersonell på skolene kan i de fleste tilfellene se disse hintene fra barnet om at hun bli mishandlet. Det er som oftest enkelt kjennetegn på den usikkerheten og ved å lirke fram sannheten så tidlig som mulig kan man redde en liten pike fra å få psykiske plager i voksen alder. Oppsiktsvekken
de ifølge programmet tabloid hadde de en reportasje om en jente på 15 år som hadde blitt mishandlet fra hun var seks år gammel av sin onkel. Denne mannen får trolig ett års fengsel. Hva sier dette ut til andre overgripere i landet? Dette er ingen hard straff for å ha ødelagt en jentes liv. Denne jenta kommer trolig aldri til å oppleve de 2 siste behovene i Maslows behovspyramide. Myndighetene har et ansvar på å hjelpe på slike måter. Pedofili er uheldigvis en ukurelig sykdom og derfor hjelper det ikke den verken pedofile mannen eller den ødelagte jenta å gi ham ett års fengsel. Vi trenger flere fagutdannede mennesker i alle slags offentlige institusjoner. En rådfører, en venn.3.Som et bidrag til temadagen om ungdom og mental helse på skolen din skal du skrive et notat. I notatet skal du først gjøre greie for ulike typer kriser. Deretter skal du drøfte hvordan familie, venner og det offentlige hjelpeapparatet kan hjelpe ungdom som er rammet av en situasjonskrise.
I dagens Norge er det mange tilfeller av psykiske plager hos ungdommer. Mange ungdommer sliter med mentale plager som blant annet spiseforstyrrelser, og rusproblemer. Dette er temaer som vi bør gjøre flere foreldre og lærere mer obs på. Spiseforstyrrelser kan utvikle seg i svært tidlig alder i noen tilfeller. Dette har mye med ytre påvirkning og medias oppblåsning av det perfekte ideal. Ved spiseforstyrrelser opplever de utsatte å ha mindre selvtillitt eller er usikker på deres egen identitet, derfor tyr de med sulting, frivillig renselse (oppkast) eller overspising. Dette er problemer vi må ta fatt i. Noen foreldre kan ubevisst påvirke barna deres til å se at de ikke er pene nok ved at foreldrene så enkelt som å se seg selv i speilet og klage over deres utseende. Dette smitter over på barna. Eller på den andre siden kan barna bli påvirket på skolen av klassekamerater som har problemer med deres utseende. Med dette blir de bevisst på hvordan de tror man bør se ut. I mange av disse tilfellene blir mange veldig selvopptatt og ønsker bare å komme seg nærmere deres eget ideal.
Foreldre bør være mer forsiktig for hva de utsetter barna sine for, og at de ved tidlig alder opplyser barna om at de ser bra ut og gjør ting som kan hjelpe barnet å unngå denne plagen. Å begynne på skolen for barn er en stor utfordring psykisk. På skolen fins det både ”slemme” og ”snille” barn. I skolealderen er barna veldig oppsatt på å bli akseptert som ”en av gjengen”, derfor kan de finne på å gjøre mange ting for å bli akseptert. Ifølge skoleboka Sosialkunnskap fra Aschehoug poengterer de at mange av de voksne som besøker skolene blir slått av likheten mellom barna. Her poengteres det at likheten kan forklares ved at ungdommene utsettes for et konformitetspress. Mange barn er veldig selvkritiske. Dette bør de se selv for å skjønne at alle andre barna er det, derfor kan de begynne å se mer helhetlig på alt. Barna trenger rådgivere og venner som kan hjelpe dem gjennom disse vanskelighetene. Ifølge Erikson opplever mange ungdommer et utfall som enten ender i identitet eller rolleforvirring. Når barna kler seg helt like og oppfører seg helt likt kan man finne ulempen med at barna glemmer å finne sin egen identitet. Ved spiseforstyrrelser i ung voksen alder kan man se utfallet av en rolleforvirring i tidligere alder.
Ungdommer som bli innblandet i rusmiljøet er veldig likt det forrige selv om det kan høres langt unna. Ungdommer tyr til narkotika for at de er usikre på seg selv og finner et miljø de passer godt inn i, og i dette miljøet vil man bli akseptert, og derfor vil man gjøre som de andre. I slike rus samfunn har de andre regler og normer enn kanskje barna var oppvokst med. Derfor ser de kanskje på det som at det er greit. Alle barn blir voksne og innser at det kanskje ikke var så lurt å innblande seg i ruskulturen, men noen begynner med verre stoffer og dette kan ødelegge brukerens, venners og families liv.
Noen barn her i Norge opplever traumatiske kriser. Mange venner og familie er usikre på hvordan denne krisen skal takles. Eksempler på traumatiske kriser kan være plutselige hendelse som en bilulykke, eller at en venn dør. Men også kan det omhandle langvarig alvorlig sykdom eller vold i hjemmet.
Om en ungdom opplever en traumatisk krise er det først og fremst viktig å få hjelp så fort som mulig. I slike tilfeller må ”flokene løses opp”. Man kan dele en slik krise inn i fire faser. I sjokkfasen er det forskjellige måter offeret reagerer. Personen kan være paralysert, hysterisk eller helt uberørt. I denne første perioden er det viktig å handle med omhu og behovet etter fagpersonell er stort. Man må være veldig forsiktig både fysisk og psykisk. Etter en tid kommer personen inn i reaksjonsfasen. Da kan personene sitte på tankene om han kunne ha gjort noe annerledes og hvorfor dette skjedde? I denne perioden kan man nærme seg mer og det beste de kan gjøre er å prate om hendelsen forsiktig i første omgang. Etter denne fasen kommer vi inn i bearbeidingsfasen. Nå begynner personen smått og komme tilbake til sitt gamle liv, men han er fortsatt farget av den traumatiske hendelsen. Her er det viktig å få hjelp fra familie og venner. Til slutt har vi nyorienteringsfasen der livet fortsetter og personen enten har fått noe positivt ut av krisen eller sliter med det. Man kommer oftest ut av krisen på en erfaringsrik måte. Gjennom alle disse krisene er behovet stort for både familie og venner, også offentlige hjelpeapparater. Noe som kan hjelpe er å prate med noen andre som gikk igjennom den samme eller en annen lignende krise.
Mange ser på ungdommene som sterke mennesker, men innerst inne trenger de noen å prate med. Spesielt om de har opplevd en traumatisk krise. Å åpne seg for noen er alltid god terapi, men det kommer an på hvilket stadium ungdommen er i. Foreldre kan være gode hjelpespillere for barna. De fleste barna ser på foreldrene som en trygghet som alltid kan være der for dem, men i enkelte tilfeller passer det kanskje ikke for offeret å prate med foreldrene. Noen ganger kan vennene eller besteforeldrene være et bedre tilbud for offeret. Mye avhenger av forholdet mellom de forskjellige personene. For noen er det lettest å prate med en de ikke kjenner, som en offentlig fagperson. På den andre siden finnes det noen som trenger tid for seg selv for å finne ut av krisen og bli mer kjent med seg selv i denne situasjonen. Det offentlige hjelpeapparatet kan sette sammen minnestunder, hjelpe med psykologisk hjelp og være en trygghet for mennesker. Her er personene utdannende mennesker og har erfaring med slike hendelser og vet hva som bør gjøres. Men i noen tilfeller er det best for noen å snakke med noen de kjenner. Kanskje har man opplevd noe som gjør at man mister tillitt til det offentlige, eller er redd for fremmede, alternativene er mange. Men som alltid er slike perioder i livet til mennesker individuelle og man vet aldri hva enkeltpersonen tjener på. Av og til må en offentlig hjelpearbeider hjelpe til under kriser, men trekker seg unna i senere tid for å la familie og venner hjelpe til. Heldigvis ender mesteparten opp i å ha et positivt utfall etter en krise, men man bør være obs på hva som bør gjøres.
Kilder:
Maslows behovspyramide
http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide (20-11-08)
Erik Homburg Eriksson
http://no.wikipedia.org/wiki/Eriksons_psykososiale_stadier(20-11-08)
Aschehoug Sosialkunnskap 2008 s 76-83
Utdelt ark om ”Mennskets åtte aldre”, teorier av Erikson
Mental helse
Ungdom og psykisk helse
http://www.sidetmedord.no/temasider/ungdom_og_psykisk_helse (20-11-08)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar